http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/RSS.ashxiPaper PagesMon, 14 May 2012 12:19:45 +0200http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=1http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=1Frode Nyeng NØKKELBEGREPER I FORSKNINGSMETODE OG VITENSKAPSTEORI2012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=2http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=22012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=3http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=3Nøkkelbegreper i forskningsmetode og vitenskapsteori2012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=4http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=42012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=5http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=5Frode Nyeng Nøkkelbegreper i forskningsmetode og vitenskapsteori2012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=6http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=6Copyright © 2012 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1277-4 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Spørsmål om denne boken kan rettes til Fagbokforlaget Postboks 6050, Postterminalen 5892 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.2012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=7http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=7Forord Denne boken gir en kortfattet presentasjon av de mest sentrale begrepene i faget forskningsmetode. Nærmere bestemt dreier det seg om viktige krysningspunkt mellom samfunnsvitenskapelig metode og vitenskapsteori – det vi med ett ord kan kalle forskningsteori. Målet har vært å klargjøre begrepene med den filosofiske refleksjonen som et integrert element. En rekke av de vanskelige avveiningene i metode berører nettopp sentrale filosofiske temaer som sannhet, objektivitet og kausalitet. En presentasjon av sentrale metodebegreper som reliabilitet og validitet er for eksempel ikke mulig uten at vi går forestillingen om sanne dataverdier nærmere etter i sømmene. Vitenskap forbindes ofte med måling, ut fra et ideal om presis kunnskap – noe som etterstrebes også innenfor deler av samfunnsvitenskapen. Mye av metodedebatten handler derfor om hvilken stilling målinger kan og bør ha, noe som i bunn og grunn er en filosofisk diskusjon om hvilke ting som meningsfullt lar seg avgrense og kvantifisere når det vi studerer, er mennesker og samfunn. Måling som vitenskapelig praksis – som ofte går sammen med et forskningsmål om allmenn, generaliserbar kunnskap – preger derfor en del av denne bokens presentasjon og valg av temaer. Dette gjelder fremfor alt kapitlene 11 til 16. For øvrig er det en av bokens grunntemaer at skillet mellom kvalitativ og kvantitativ forskning må forstås på et bredere grunnlag enn bare ut fra et skille mellom målbare og ikkemålbare data. Boken kan brukes både som oppslagsbok, som innføring i de enkelte emnene og som supplement til mer omfattende lærebøker, som gjerne er bygget opp rundt stadiene i forskningsprosessen. Jeg har ikke hatt noen ambisjon om å dekke «alt». Det er flere relevante begreper som ikke har en egen presentasjon, men som enten er utelatt, eller som bare er nevnt og delvis er forklart under andre begreper. 52012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=8http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=8Utvalget av begreper er imidlertid i tråd med det som i læreboklitteraturen synes å være gjengs oppfatning av hva som er de mest sentrale emnene i faget. I og med at boken fungerer som oppslagsbok, kan hvert kapittel leses for seg. Samtidig er det en underliggende struktur i bokens oppbygning som gir uttelling til den som leser den samlet. For å lette lesingen har jeg ikke brukt sitater i teksten og redusert mengden referanser og noter til et minimum. Trondheim/Dalsneset, mars 2012 6 Nøkkelbegreper i forskningsmetode og vitenskapsteori2012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=9http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=9Innhold 1. Vitenskapens kjennetegn . 9 2. Spørsmål og svar. 17 3. Teori og empiri .25 4. Verden og virkelighet(er) – om fenomenologi. 31 5. Ontologi og epistemologi.37 6. Positivisme og hermeneutikk .45 7. Perspektiver og paradigmer .53 8. Induksjon og deduksjon.59 9. Verifikasjon og falsifikasjon.65 10. Kvalitative metoder og kvalitative data . 71 11. Kvantitative metoder og kvantitative data.79 12. Intersubjektivitet og objektivitet .85 13. Operasjonalisering og måling . 91 14. Sann score og målefeil .99 15. Reliabilitet (holdbarhet i data).105 16. Validitet (gyldighet i data) .109 17. Utvalg og populasjon . 117 18. Samvariasjon og kausalitet .123 19. Eksperimenter og kvasieksperimenter .129 72012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=10http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=1020. Feilslutninger .135 21. Årsaksforklaring og formålsforklaring.143 22. Kontekst og sosial konstruksjon . 151 23. Forskningsetikk.159 24. Teori og praksis (forskning som former samfunnet) .165 25. Etterord – Nyere hjerneforskning og samfunnsvitenskapelig forklaring .173 Litteratur . 181 8 Nøkkelbegreper i forskningsmetode og vitenskapsteori2012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=11http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=11Vitenskapens kjennetegn 1 Forskning er en systematisk produksjon av kunnskap, og en vanlig definisjon av kunnskap er å ha en sann og velbegrunnet oppfatning av noe. Det som skiller forskning og vitenskap fra andre kunnskapskilder, er likevel ikke sannhet i og for seg, men måten vi søker etter sannheten på. Kjennetegnene gjelder altså metoden, eller rettere sagt metodene, som skal sikre at resultatene er godt begrunnet. Forskeren stiller seg kritisk undersøkende til det han ønsker å finne ut av, velger en systematisk fremgangsmåte i tråd med kravene på sitt fagområde, og i den grad det er mulig holder det åpent for andre å etterprøve resultatene han kommer frem til. Ideelt sett er altså forskeren nøyaktig, kritisk og lydhør. Han forstår at ikke all tvil lar seg rydde av veien, at enhver måling er beheftet med feil, og at dogmatisk tro på en bestemt teori er i strid med vitenskapens idealer. For vi vet at også vitenskapelig kunnskap kan vise seg å være usann og bli erstattet av ny kunnskap. Den nye kunnskapen har vi så, inntil videre, grunn til å tro på, ikke fordi vi kan garantere at den er sann, men fordi den er metodisk frembrakt og velbegrunnet. At vitenskapelig kunnskap har et foreløpig preg, altså at gamle svar kan bli forkastet til fordel for nye, er paradoksalt nok en del av forskningens vesen. Enhver metode har svakheter, og all forskning hviler på forutsetninger som kan vise seg å ha vært gale eller mangelfulle. Nye oppdagelser gjør det stadig vekk nødvendig å justere og endre teorier. Og av og til må hele teorier og de perspektiver som de hviler på, forkastes slik at kunnskapsproduksjonen kan gå videre i nye og mer fruktbare retninger. Vitenskap er derfor umulig uten kritisk tenkning, noe som betyr at man som forsker ikke kan la seg binde av dogmer og autoriteter. Det som skiller vitenskap fra for eksempel religion, er derfor ikke fravær av undring, gjetning og tro, men at vitenskapelig tro ikke er 92012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=12http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=12basert på lydighet overfor en historisk kilde til visdom.Vitenskapelig kunnskap er ikke gyldig fordi en spesiell person eller gruppe av personer går god for den, men fordi den har vært undersøkt og testet i prosesser som har vært åpne, og som dermed kan vurderes og gjentas av andre. Den kritiske holdningen og den sunne skepsisen går derfor sammen med en forkjærlighet til sannheten – til å ville verne om de sannhetene vi kjenner, og til å kjempe for å erstatte uvitenhet, usannhet og dogmatisme med sanne oppfatninger. Som forsker er man altså forpliktet på sannheten som ideal, samtidig som man ikke er forpliktet til å finne den. Vi kan si det slik at man ikke er forpliktet til å finne ut noe nytt, men er bundet av en rekke normer som til sammen gjør vitenskapelig arbeid til en rasjonell aktivitet. Rasjonaliteten består i slike ting som plikten til å holde seg faglig oppdatert, respektere saklige argumenter, underlegge sine oppfatninger kritisk testing og rette seg etter berettiget kritikk, og til å lytte til argumenter uavhengig av hvem som fremmer dem. Man må også etterleve normene om etterrettelighet, slik som åpenhet rundt feil, mangler og egne teoretiske forutsetninger, samt fremme en korrekt og ikke-tendensiøs gjengivelse av andres forskning. En forsker kan ikke velge ut det ene blant mange forskningsbidrag som stemmer overens med egen oppfatning, og utelate å opplyse om de bidragene som viser noe annet. I forskningens verden, i motsetning til det vi ofte gjør som hverdagsmennesker, tar man ikke bekvemme standpunkt ved selektiv utvelgelse av kilder. Vi kan si det slik: Vitenskap er systematiske undersøkelser av fysiske og sosiale fenomener som baserer seg på en organisert skepsis hvor resultater gjøres tilgjengelig for en kritisk offentlighet, og som går ut på å produsere kunnskap som er menneskenes felleseie. Det er innenfor disse rammene utfoldelsen av nysgjerrighet, engasjement og kreativitet i problemformulering, datainnsamling og dataanalyse skal foregå. Noen vil definere vitenskap smalere enn dette, som undersøkelser som involverer kvantifisering av variabler, eksperimenter og søken etter forklaringer basert på universelle lovmessigheter, men dette er, som vi skal se, egenskaper ved én type forskning og kan derfor ikke brukes som kjennetegn på vitenskap i sin alminnelighet. Alle slike forsøk på å avklare vitenskapens kjennetegn er en del av det vi kaller vitenskapsteori – en disiplin som er en del av filosofien. Hovedtemaene i vitenskapsteori er hva som skiller forskning fra andre kilder til kunnskap, hva som særpreger de ulike vitenska10 Nøkkelbegreper i forskningsmetode og vitenskapsteori2012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=13http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=13pene, i hvor stor grad man beskriver en objektiv virkelighet, hvordan man begrunner vitenskapelige teorier, hva som utgjør vitenskapelige fremskritt, og dermed hva som utgjør grunnlaget for vår tiltro til vitenskapelig kunnskap. Alt dette innebærer at man betrakter prosessen som frembringer kunnskapen, og den sosiale organiseringen rundt den, like mye som kunnskapen i seg selv.1 Og i og med at et av vitenskapens kjennetegn er at den er en selvbevisst og selvkritisk aktivitet, må den inkludere vitenskapsteoretiske problemstillinger som en del av sin normale selvrefleksjon. Slike problemstillinger er som nissen på lasset – de er der enten man innrømmer dem en plass eller ei. Ikke minst gjelder dette problemstillingen om hvordan man stiller seg til konkurrerende teorier. På det samfunnsvitenskapelige området er det vanlig at ulike fag, eller ulike skoleretninger i samme fag, leverer ulike syn og forklaringer på samme fenomen. Uten refleksjon som setter kunnskap i sammenheng med fagets perspektiver, forutsetninger og metoder, risikerer man å ende opp med en dogmatisk tro på egne sannheter og med en mangel på ydmykhet overfor andre metoder og andres kunnskap. I økonomi og andre samfunnsfag går ikke vitenskapen fremover i én retning, men i mange retninger, og det synes ikke som de noen gang kommer til å samle seg om én felles forskningsfront. Dette krever spesiell årvåkenhet når det gjelder å sette kunnskapen inn i rett sammenheng, og unngå å bedømme den ut fra kriterier som hører hjemme i andre forskningstradisjoner. Dette betyr imidlertid ikke at man skal ende opp med en kynisk relativisme som sier at alles meninger er like mye verdt. En av de vanskeligste avveiningene i vitenskapens verden er nettopp den mellom dogmatisme på den ene siden («Slik er verden!») og relativisme på den andre («Ingen teori eller oppfatning er sannere enn andre!»). Begge disse ytterpunktene synes like lite attraktive og like umulige å begrunne. Dersom vi ønsker å bevare muligheten for vitenskapelig rasjonalitet, er det likevel viktigst å unngå å havne i den bunnløse kunnskapsrelativismen. Til tross for at forskningsbasert kunnskap all1 Dette er normativ vitenskapsteori, som er retningsgivende for god forskning. I tillegg kommer den såkalte deskriptive vitenskapsteorien, som blant annet rommer vitenskapshistorie og vitenskapssosiologi – altså beskrivelser av de ulike vitenskapenes utvikling og empiriske studier av hvordan vitenskap faktisk blir utført. Vitenskapens kjennetegn 112012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=14http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=14tid vil være utviklet innenfor visse faglige rammer og beheftet med usikkerhet, både kan og bør vi velge å tro at både metodene og resultatene lar seg diskutere på fornuftig grunnlag. Blant annet ut fra det helt grunnleggende kravet om at det hører en bevisbyrde – et krav om empirisk dokumentasjon – til det å påstå at noe er sant. Et slikt krav innebærer at vi må skille mellom tilfeldige og sannsynlige sammenhenger. Som vi skal se understreket i mange av denne bokens kapitler, er det umulig å etablere absolutt eller helt sikker kunnskap, men det betyr ikke at man kan gjøre krav på «sin egen sannhet». Noe er mer sannsynlig enn noe annet, og for å avgjøre det må synspunkt klargjøres og etterprøves. Å hevde at homeopatmedisin virker, eller at oldefars værtegn stemmer på grunnlag av enkelttilfeller, og da som regel uten at man har avklart presist hva man mener med at det «virker» eller «stemmer», utgjør ikke kunnskap. Anekdotiske bevis gjør ikke teoretiske påstander sanne. Dessuten vil det å være overbevist på forhånd om at det stemmer eller virker, ikke være et godt utgangspunkt for en kritisk, vitenskapelig utforskning. For å underbygge både homeopatmedisinen og gamle værtegn kreves systematiske studier hvor man utsetter klart formulerte påstander for hard testing. Bare slik kan man sannsynliggjøre at sammenhengene det er snakk om, gjelder ut over det som er tilfeldig suksess. Til tross for at vi lever i en tid hvor utdanning og vitenskap står sterkt, synes stadig flere mennesker å møte tilværelsens vanskelige og ukjente sider med en holdning om at det «er mer mellom himmel og jord» enn vitenskapen kan oppfatte. Vitenskapelig rasjonalitet lever, paradoksalt nok, side om side med sterke alternative trosbevegelser der denne rasjonaliteten er tilsidesatt. Den ganske så utbredte troen på homeopatmedisin er et godt eksempel, fordi den innebærer at man velger å tro, på tross av et velkjent fravær av dokumenterte effekter. Spennvidden av en slik ikke-rasjonell tro er stor. Den rommer spekulative teorier om naturen og menneskets opprinnelse, konspiratorisk tenkning, udokumenterte helbredelsesmetoder, og såkalt fri tenkning om alt fra spøkelser, vesener fra det ytre rom og engler til krystaller og skjulte kroppslige energier. Vitenskapen verken kan eller bør bre sine normer ut over alle våre livsområder for å rydde av veien enhver spirituell orientering. Men på de nevnte områdene, samt flere andre, handler det om en høyst urimelig utnyttelse av at vitenskapen ikke kan produsere kunnskap som er sikker og absolutt. De som sprer slik kvasivitenskapelig tro, 12 Nøkkelbegreper i forskningsmetode og vitenskapsteori2012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=15http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=15omtales da også gjerne som «tvilens handelsmenn». Den tvilsomme logikken de følger, er at ettersom vitenskapen ikke med sikkerhet kan bevise at en forklaring stemmer, så mangler man også grunnlag for å utelukke alternative forklaringer. Men dette er å snu den empiriske bevisbyrden på hodet.2 Det vil alltid være huller vitenskapen ikke kan tette, men det betyr ikke at all tvil er berettiget, og at disse hullene kan fylles med hva som helst. De må fylles med stoff som er testbart og etterprøvd. I vitenskapen er ikke spørsmålet om man kan ta feil, for det kan man alltid, men om man kan ta feil på måter som lar seg etterprøve og korrigere. Selvsagt står ethvert menneske fritt til å tro på det vitenskapen betviler eller ikke beskjeftiger seg med. Men denne friheten forutsetter at man først har tenkt grundig gjennom hva vitenskapen kan og ikke kan avdekke, og dermed har reflektert over hva man mener med velbegrunnet kunnskap – og dermed over hva som er meningsfull tvil. Skepsis til vitenskap er sunt, men kan også være farlig. Verken relativismen eller den totale skepsisen kan endelig motbevises, men de kan stagges med følgende erkjennelse: Det er store rom for tvil og usikkerhet og dessuten for feilgrep i forskningens verden, men det er langt større rom for irrasjonalitet utenfor. Å ville tro på noe med sikkerhet er ganske enkelt ikke forenlig med vitenskapelig fornuft. Endelig kan vi karakterisere vitenskap ved den grunnleggende holdning eller væremåte som den bygger på, altså ut fra særtrekk ved forskerrollen. Vitenskapelig aktivitet innebærer at forskeren stiller seg i et kunnskapsforhold til sine omgivelser – han eller hun inntar betrakterens ståsted og dyrker i så måte en særegen form for observasjon, refleksjon og spekulasjon. Vi har så langt vektlagt at dette kunnskapsforholdet er et kritisk forhold, men hvordan det skal karakteriseres nærmere, avhenger av hvilket vitenskapssyn man 2 Urimelig tvil har sitt opphav i følgende: Det er fullt mulig å bevise at noe eksisterer – det gjelder bare å finne ett eksemplar av det. Men det er ikke mulig å bevise at noe – en ting eller sammenheng – ikke eksisterer. Den religiøse som møter ateisten med motspørsmålet «Men kan du bevise at Gud ikke finnes?», stiller et ulogisk og irrasjonelt krav. Det er for øvrig et krav av samme type som det som stilles av den som er overbevist om en såkalt healers helbredende evner, når han krever at den som ikke tror på denne kraften, må bevise at det ikke virker. Dette er et absurd krav. Begge deler handler om at den egentlige bevisbyrden snus på hodet. Den ligger alltid hos den som påstår at noe finnes, eller at noe virker. Vitenskapens kjennetegn 132012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=16http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=16har. Kort sagt handler det om man mener forskerrollen videre er mest å sammenligne med rollen som tilskuer eller deltaker – om man står utenfor eller befinner seg innenfor den delen av samfunnet man studerer. Noen hevder at forskning krever at man inntar avstand og objektiverer virkeligheten, fordi det bare er slik man kan forholde seg til tingene så nøytralt og lite personlig som mulig. Man ser det som nødvendig å skrelle bort alt personlig for å rendyrke en tilskuende observasjonsrolle der alle under ideelle betingelser ville komme frem til det samme. Kvantitativ forskning, og særlig den som sverger til eksperimentelle forskningsdesign, bygger som regel på et slikt vitenskapssyn. Sentralt i en slik forskerrolle er et intellektuelt arbeid med å definere, avgrense og kategorisere tingene man skal studere mest mulig nøyaktig. Man trekker klarest mulige begrepsmessige grenser for å skape orden og legge til rette for objektive og repeterbare observasjoner. Forskerrollen er en tilskuerrolle hvorfra den sosiale virkeligheten plukkes fra hverandre for å kunne avsløre dens sanne beskaffenhet, slik en kjemiker skiller stoffer i en blanding fra hverandre for å finne ut hva blandingen består av. Andre hevder at kunnskapsforholdet må la verden tre frem mer fyllestgjørende, i tråd med våre mer spontane meningsopplevelser i hverdagen. Ifølge et slikt syn er ikke den sosiale verden mer virkelig som en sum av objektive egenskaper, slik som konstaterbare demografiske kjennetegn, enn som meningsfulle erfaringer, slik som for eksempel opplevelsen av å være kvinne eller mann, gammel eller ung, og derfor er samfunnsvitenskap ikke maken til målingsorientert naturvitenskap.Vesentlige egenskaper ved mennesker og samfunn er ikke en del av den direkte sansbare virkeligheten, særlig ikke hvis vi med sansbar virkelighet mener det som er igjen når vi har redusert opplevelser til objektive kvantiteter. Man vil hevde at lite eller ingenting blir igjen når den fullstendige objektiveringen er gjennomført – altså når tilskuerrollen er dyrket til fulle. Kunnskap er derfor ikke mulig ved å minimalisere innflytelsen fra den subjektive faktoren, og samfunnsforskeren må i større grad både akseptere og fremdyrke at rollen som observatør innebærer både innlevelse og en form for deltakelse i folks opplevelser. Et slikt syn gjør seg gjeldende i deler av den mer kvalitativt orienterte samfunnsforskningen, hvor man altså verken fullt ut bygger på eller aksepterer et objektiverende kunnskapsforhold til det man studerer. 14 Nøkkelbegreper i forskningsmetode og vitenskapsteori2012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=17http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=17Generelt kan vi derfor si at kunnskapsforholdet bestemmes av metoden, og at metoden må tilpasses sin gjenstand. Det er med andre ord vanskelig på generell basis å si noe mer enn at forskningens særegenhet består i systematiske studier og et kritisk, undersøkende forhold til teorier og antagelser. Kunnskapsforholdet vil ut over dette variere med mangfoldet av de tingene som studeres innenfor den store kategorien vi kaller samfunnsvitenskap. Vitenskapens kjennetegn 152012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=18http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=182012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=19http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=19Teori og empiri 3 Empiri er, enkelt sagt, data som er fremkommet i vitenskapelige eksperimenter eller observasjoner. Slik sett er både et enkelt svar på et spørsmål i et spørreskjema og en statistisk fremstilling av svarfordelingen fra 800 respondenter et stykke empiri. Det samme er slike ting som en statistisk korrelasjonskoeffisient og tolkningen av hovedbudskapet fra dybdeintervjuer. Empiri kvalifiserer som informasjon og forteller hvordan virkeligheten utenfor forskerens kontor ser ut. Empiriens form er dermed ikke ensartet, men varierer i takt med forskernes oppfatning av hvordan virkeligheten kan representeres best mulig. Ordet empiri, som stammer fra gresk (empeiria) og ganske enkelt betyr erfaring, har altså en spesiell mening når det brukes i vitenskapelig sammenheng: Det er ikke simpelthen en sanseerfaring forstått som et utsnitt av verden slik den umiddelbart foreligger, men en kontakt med virkeligheten som er formet, og av og til standardisert, i lys av de enkelte vitenskapenes krav til gyldige data om verden. De observasjoner som forskere legger til grunn for sine resultater, vil derfor ofte være vanskelige å forstå for folk som er uten den teoretiske bakgrunnen som gjør observasjonene meningsfulle. Å skaffe til veie empiri krever derfor ikke bare et øye, men et trenet blikk. På dette grunnlaget kan vi definere empiri som metodisk kontrollerte iakttagelser av virkeligheten fremkommet under bestemte faglige forutsetninger. En slik generell definisjon rimer også godt med ordet data, som opprinnelig betyr «det som er gitt» – noe vi her må oppfatte som det som er gitt eller bestemt i og med forskerens iakttagelse av den praktiske verden. Det kanskje viktigste poenget er med andre ord dette: Enten vi snakker om data eller empiri, så snakker vi ikke om selve virkeligheten, men det som utgjør forbindelsen til virkeligheten innenfor forskerens virkelighetsbilde. 252012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=20http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=20Vi får for øvrig assosiasjoner til den samme innsikten hvis vi bruker ordet fakta, eller altså et faktum, som vi lett kan koble til empirisk vitenskap ettersom en vanlig formulering er at forskning må forankres i fakta eller endog baseres på «harde fakta». Faktum stammer fra latin og er en bøyningsform av verbet å gjøre (facere): Et faktum er det som «er gjort ferdig». Å snakke om empiri som fakta, gir oss dermed også anledning til å understreke at vitenskapelige observasjoner ikke er noe man har, men noe man gjør. Et synonym til faktum er da også kjensgjerning – altså noe som fremkommer gjennom handling, som for eksempel å utforme, analysere og tolke informasjon fra et spørreskjema. Det er i det hele tatt en viktig vitenskapsteoretisk erkjennelse at empiri må tenkes i aktiv og ikke i passiv form, noe som for øvrig også gjelder hverdagslige observasjoner. To normalt utrustede mennesker som betrakter den samme gjenstanden fra samme sted under eksakt de samme forholdene, kan likevel ha ulike synsopplevelser av denne gjenstanden. Det bildet som avtegner seg på netthinnen, er ikke identisk med opplevelsen. Noe legges altså til i persepsjonshandlingen som ikke stammer fra den ytre gjenstanden, men som må forklares med den unike fortolkningsaktiviteten hos den enkelte. I vitenskapelig sammenheng gjør dette at empiri ikke skiller seg fra teori på dette punktet – begge deler er resultat av faglig aktivitet. Forskjellen ligger i at en teori er på et høyere abstraksjonsnivå. En teori er et tankemessig redskap for å forstå og håndtere den praktiske verden, og den kan gis alt fra en stringent matematisk formulering til en formulering kun i ord. Teori er et av disse mangslungne begrepene som kan gis utallige definisjoner, men den enkleste avklaringen av hva en teori er i vitenskapelig sammenheng, er at det er en måte å forklare det vi observerer, altså empirien eller dataene, på. Hvis du bestemt mener at menn er dårligere bilførere enn kvinner, kan vi derfor si at du i en rudimentær, det vil si en lite utviklet, forstand bærer på en teori om folks evner som bilførere – nemlig en som sier at kjønn er en relevant forklaringsfaktor når det gjelder evnen til å håndtere kjøretøy i trafikken. Dersom du har observert folks varierende evner til å kjøre bil og samtidig klart å koble denne variasjonen til kjønn, har du ordnet observasjonene på en måte som utgjør et enkelt teoretisk byggverk. Begrepet teori har også gresk opphav (fra theoria) og betyr noe så generelt som anskuelse eller betraktning, noe som opprinnelig 26 Nøkkelbegreper i forskningsmetode og vitenskapsteori2012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=21http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=21stod for en form for utforskende tankevirksomhet eller tilbaketrukket kontemplasjon, som var motsetningen til praktisk handling. I vitenskapens verden mener vi noe mer avgrenset enn dette, nærmere bestemt kunnskap som er ordnet i en bestemt struktur, og som kan testes mot virkeligheten. Din teori om kjønnsbestemte bilferdigheter kan åpenbart testes – vi må bare først bli enige om hva vi regner som god og dårlig kjøring. Dessuten må vi selvsagt åpne for at andre faktorer enn kjønn kan være med og forklare observasjonene, og slik sett innrømme at teorien er en form for gjetning. En teori trenger altså ikke være noe stort og komplisert. Det holder at det er snakk om en antagelse om hvordan visse ting i den empiriske verden henger sammen, noe som igjen betyr at man har en antagelse om hvilke faktorer som er relevante, og hvilke som ikke er det. Slik sett er en teori mye likt en hypotese, som jo er en formalisert antagelse om hva som kjennetegner eller forklarer et fenomen eller en hendelse. I dagligspråket er da også ordet teoretisk nær knyttet til hypotetisk, som når vi sier at vi kan hypotetisk sett, altså «i teorien» eller bare i tankene, se for oss at kvinner er bedre sjåfører enn menn. I vitenskapelig forstand er det imidlertid samspillet mellom teori og empiri som er avgjørende, og dette samspillet forbyr oss å låse oss til en bestemt forklaringsfaktor for hendelser. En vitenskapelig teori består av antagelser som alltid er åpne for revisjon. En mer kompleks og virkelighetstro teori om kjøreferdigheter ville åpenbart måtte inkludere mange forklaringsfaktorer, deriblant antall år med kjøreerfaring, holdningen til medtrafikanter og antagelig også forhold som humør, søvnighet og dagsform. Teorien ville også måtte angi hvordan og hvor sterkt disse faktorene hang sammen med hverandre, og hver og en av disse sammenhengene måtte kunne dokumenteres med omfattende empiri. En enkel personlig teori kan være en ren gjetning eller ønsketenkning, basert på et lite og sannsynligvis skjevt utsnitt av virkeligheten, og dermed, selv om den skulle være sann, ikke være velbegrunnet. En vitenskapelig teori er også en form for gjetning, men den har samtidig støtte i funnene fra metodiske undersøkelser og kan revideres i nye slike undersøkelser. Vi kan dermed ikke bare etterspørre hvilke bevis du har for denne teorien, men også undres over hvordan teorien påvirker hva du legger merke til i den trafikale virkeligheten. Kanskje er du ikke så flink til å lete etter motbevis som du er til å observere tilfeller der teorien synes å stemme og du får den bekreftet? En teori ikke bare Teori og empiri 272012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=22http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=22oppsummerer og forklarer virkeligheten, den påvirker helt klart også hvordan vi betrakter virkeligheten og hva vi legger merke til. For å kunne regnes som empiri i vitenskapelig forstand må imidlertid dine data om kvinnelige bilføreres ferdigheter være underlagt strenge krav til metodisk observasjon. En av grunnene til å standardisere iakttagelsene og rammene rundt dem er nettopp å unngå datainnsamling som er skjev og egnet til å underbygge fordommer. Teori påvirker likevel empiriinnsamlingen ubevisst og i stor skala, uansett hvor metodisk vi gjør våre observasjoner. Man sier derfor gjerne at empiri består av teoriimpregnerte data. Med det mener man å si to litt ulike ting: For det første vil forskeren som tror på en bestemt teori, lett betrakte verden ut fra sitt teoretiske ståsted. Ikke nødvendigvis i den forstand at han er forutbestemt til å finne det han leter etter, men at det han finner, ikke kan være noe helt fremmed – ingen kan produsere empiri som man ikke er åpen for og mangler begrep om. En av funksjonene til teori er nettopp å åpne en dør inn til virkeligheten, blant annet ved å gi forskeren grunnlag for å tolke de funn han gjør. Eller som det gjerne heter mer billedlig talt: Data må kokes i teori for å bli spiselige. For det andre vil man med uttrykket teoriimpregnerte data understreke at i forskning er man ofte så langt inne i en spesialisert verden at de størrelsene man snakker om, ikke på noen enkel måte svarer til forhold vi støter på i hverdagen. Empirien eksisterer på sett og vis bare i fagpersonenes helt bestemte, teoretiske virkelighet. Når observasjoner gjøres – det være seg i laboratorieforsøk, gjennom atferdsstudier, i spørreskjemaer eller dybdeintervjuer – er den verden som forskeren vandrer i, allerede formet etter teoriens språk. Å fremstille observasjon og måling som ganske enkelt å rette seg etter virkeligheten underslår derfor betydningen av de sosiale konvensjoner, hvordan den faglige læringen av begreper styrer observasjonen. I deler av filosofien har man derfor i lang tid omtalt troen på at empiri skulle være «harde fakta», som myten om det gitte. Uttrykket stammer fra filosofen Wilfrid Sellars, som tvilte nettopp på muligheten av å forankre empirisk kunnskap i rene sansedata. Å avsløre myten om det gitte handler altså om å vise at alle observasjoner styres av bestemte begreper og utfylles av tenkning. I bunn og grunn er dette en erkjennelse som gjelder all sansning. Vi vet at vi får kunnskap gjennom bruk av sansene, samtidig som vi vet at vi ikke kan stole blindt på dem. Vi kan ikke alltid være sikre 28 Nøkkelbegreper i forskningsmetode og vitenskapsteori2012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=23http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=23på om det vi observerer, virkelig eksisterer slik vi observerer det. Vi ser sola gå over himmelen fra øst, forbi sør og mot vest. Men vi vet at den ikke gjør det – at det er riktigere å si at det er jorda som beveger seg og sola som står stille (i forhold til den). Tanken trenger altså å korrigere sansningen, omtrent som når vi korrigerer for lysbrytningen i vannoverflaten når vi stikker en pinne ned i vann og «ser» at den bøyer seg. Ingen empirisk vitenskap kan derfor bygges på rene sansninger, på persepsjon som står støtt uten fornuftens hjelp. Omformulert til vår bruk: Ingen teori uten empiri, men heller ingen empiri uten teori. Ta personlighet, som ofte er gjenstand for empiriske studier og gjerne brukes som forklaringsvariabel for en hel rekke sosiale fenomener. Det er ikke vanskelig å se at de vitenskapelige dataene om folks personlighet er formet av den teorien eller det personlighetsbegrepet som forskerne går ut fra. Dataene kommer som regel fra spørreskjemaer, og i en type skjema som er mye brukt, tvinges for eksempel respondentene til å ta stilling til en rekke todelte beskrivelser av seg selv (eksempelvis: «jeg er generelt sett opptatt av fakta eller av muligheter», «er livlig eller trofast», «kritisk eller behagelig», «liker rutiner eller mangfold», «bryr meg om nåtiden eller fremtiden», osv.). I dette tilfellet dreier det seg om den såkalte Myers-Briggs Type Indicator, som bygger på teori om psykologiske personlighetstyper. Leter man på denne måten blant ganske så kunstige motsetninger, er det klart man kan finne regulariteter i datamaterialet som indikerer at det finnes en personlighet bak svarene. Teorien går nettopp ut på at personlighetstyper indikeres av ulike kombinasjoner av svar på disse spørsmålene. Uten at respondentene ble stilt overfor slike valg i et spørreskjema, ville de vel neppe beskrive seg selv på denne måten. Slike helt generelle beskrivelser er temmelig fjernt fra hvordan vi forstår oss selv og hverandre i praksis. Der er vi gjerne snakkesalige i noen settinger og tause i andre, noen ganger flinke til å være til stede i nået, mens vi i andre fortaper oss i drømmer om eller trusler i fremtiden, osv. Personlighet, slik fenomenet eksisterer for forskeren, må derfor sies å være formet av hans teoretiske begreper og helt spesielle måte å lete etter den på. Dette er et viktig poeng fordi en slik nærhet mellom empiri og teori undergraver muligheten til å hevde på nøytralt grunnlag at empiri gir støtte til en bestemt teori. For at dette skulle være mulig, måtte jo empiri og teori vært uavhengige størrelser, noe de altså ikke er. Teori og empiri 292012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=24http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=24En hovedgrunn til at teoretisk formet empiri ikke er rene gjenspeilinger av virkeligheten, er at det å teoretisere innebærer å abstrahere, altså å trekke individuelle særegenheter fra enkeltting for å kunne samle tingene under samme begrep. Å abstrahere er altså å forenkle for å kunne sammenligne.Trehus er hus som er laget av trematerialer, og slik sett skiller de seg fra for eksempel murhus. Når det gjelder å ha dører og vinduer og en rekke andre egenskaper, kan de derimot være like – men disse likhetene trekker man fra for å rendyrke trekvaliteten som begrepsmessig kriterium eller skillelinje mellom dem. De gjenværende egenskapene er det vi mener er de vesentlige, eller essensielle, for å forstå hvordan enkelttingene hører sammen i begreper. Det vesentlige ved et trehus er per definisjon at det er bygget av trematerialer, og alle andre kjennetegn, som det også måtte ha felles med hus i mur, leire eller stein, ser vi bort fra når vi legger det inn under dette begrepet. På samme måte som man ser bort fra en rekke likheter når man plasserer folk i ulike personlighetskategorier. Som i andre sammenhenger er derfor også vitenskapelige kategorier tilfeldige i den forstand at de ikke gir seg selv av hvordan virkeligheten er, men blir til som følge av behovet for å utvikle teoretiske begreper. Hvorfor er så dette et behov? Fordi ingen har bruk for et kart som har med alle detaljer og er like stort som terrenget. En teori skal fortelle oss det vesentlige som vi er ute etter, og må derfor utelate alt annet. Begrepene som teorier er bygget opp av, må derfor være abstrakte i større eller mindre grad. Samtidig vet vi at det dermed også er noe som forsvinner ut av syne, og som vi risikerer å bli blinde for dersom vi glemmer at begrepene er abstraksjoner.Teori består ofte av ganske så skjematiske forklaringer av komplekse fakta. Forskning betyr å holde seg til saken, slik man nå ser den, men samtidig vite at saken er kompleks og har forgreininger til mye annet som man må se bort fra. Å være en reflektert fagperson er derfor både å være avhengig av og å mislike forenklinger. «Empiri eller en samling fakta er ikke mer en teori enn en haug med murstein er et hus», sa den franske matematikeren og filosofen Henry Poincaré. Det kan være en presis avslutning på denne fremstillingen, som har vektlagt hvordan empiri begrunner teori, men også at de to størrelsene former hverandre gjensidig. 30 Nøkkelbegreper i forskningsmetode og vitenskapsteori2012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=25http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=252012-05-14T12:19:45+02:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=26http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Nkkelbegreperiforskningsmetodeogvitenskapsteori/?Page=26Denne boken gir deg en rask, men samtidig innholdsrik presentasjon av de viktigste begrepene i forskningsmetode. Boken er tilpasset hele bredden av det samfunnsvitenskapelige fagområdet inklusive økonomi og de økonomiskadministrative utdanningene. Gjennom 25 korte kapitler forklares blant annet empiri og teori, induksjon og deduksjon, validitet og reliabilitet, samvariasjon og kausalitet, operasjonalisering, feilslutninger og eksperimenter – alt ut fra en praktisk tilnærming med mange eksempler. Et gjennomgangstema i boken er at vitenskapsteori er nødvendig for å forstå forskning. Den filosofiske grunnlagsdiskusjonen om sannhet og objektivitet trengs både når vi skal fortolke og produsere kunnskap. Å lete etter sannheten om menneskelige handlinger og den sosiale verden stiller oss dessuten overfor flere særegne utfordringer. Derfor har boken også egne kapitler om blant annet ontologi og epistemologi, verifikasjon og falsifikasjon, fenomenologi, hermeneutikk og faglige paradigmer. Boken kan brukes som en innføring, som oppfriskning for de som tar etterog videreutdanning, som oppslagsbok og som støttelitteratur i metodekurs på alle nivåer på universiteter og høyskoler. Frode Nyeng er dosent i filosofi og økonomi ved Trondheim Økonomiske Høgskole (HiST). Han har utgitt en rekke bøker, flere i skjæringsfeltet mellom filosofi og samfunnsvitenskap, blant annet: Etikk og økonomi (2002), Vitenskapsteori for økonomer (2004), Forbruk – Lyst, makt, iscenesettelse eller mening? (2004, medforfatter), Kan organisasjoner føle? (2005, red.), Følelser – I filosofi, vitenskap og dagligliv (2006), Tall, tolkning og tvil – Bak metodevalg i økonomi, ledelse og markedsføring (2007, red.) og Etikk og samfunnsansvar – Historie, teori og ledelse (2011). www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1277-4 ,!7II2E5-abchhe!2012-05-14T12:19:45+02:00