http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/RSS.ashxiPaper PagesWed, 18 Jan 2012 13:45:18 +0100http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=1http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=1Hurwitz DU ER NESTE «Mesterlig» Publishers Weekly GreGG2012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=2http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=22012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=3http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=3DU ER NESTE2012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=4http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=42012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=5http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=5GREGG HURWITZ DU ER NESTE Oversatt av Kurt Hanssen2012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=6http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=6Originaltittel: You’re next Copyright © originalutgave 2011 Gregg Hurwitz All Rights Reserved Copyright © norsk utgave Vig mostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med Lennart Sane Agency AB Gra fisk produk sjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: Anita Myhrvold, Bolt Design Papir: 80 g Munken Print Cream 1,5 Boken er satt med 11,7/14,2 pkt. Dante MT 1. opplag 2012 ISBN: 978-82-419-0739-5 Spørsmål om den ne boken kan rettes til: Vig mostad & Bjørke Postboks 6050 Postter mi na len 5892 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 El ler e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra den ne boken i strid med åndsverk loven el ler av ta ler om kopiering som er inngått med Kopi nor.2012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=7http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=7Til Rosie, som presenterte meg for mitt voksne jeg. Og til Natalie, som fikk alt til å virke for nuf tig.2012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=8http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=8I won’t be the lonely one. Glasvegas, Daddy’s Gone2012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=9http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=9PROLOG Den fire år gam le gutten rører på seg i bak setet på stasjonsvog nen, han er bare en liten hump under teppet noen har lagt over ham, han har vondt i hof ten der spen nen på setebeltet har gnagd. Han setter seg opp, gnir seg i øynene mot morgen lyset og ser seg for virret rundt. Bilen har svingt inn til en for tauskant ved et nettinggjerde, den går på tomgang. Faren holder så hardt rundt rattet at armene skjelver. Svetten ren ner nedover den røde nak kehuden. Gutten svelger for å fukte den tørre strupen. «Hvor … hvor er mamma?» Det piper når faren trek ker pusten, han snur seg halvveis. Han har mørke skjeggstubber på kinnet. «Hun er ikke … Hun kan ikke … Hun er ikke her.» Så bøyer han hodet og begynner å gråte. Det ryk ker og gisper i ham, han gråter som en som ikke er vant til å gråte. Bak gjerdet løper noen unger rundt på spruk ken asfalt og stiller seg i kø for å få sitte på en rusten huske. Et skilt er festet til gjerdet med streng, det proklamerer DET ER MORGEN IGJEN I AMERIKA: RONALD REAGAN SOM PRESIDENT. Gutten er glovarm. Han ser på seg selv. Han er iført jeans og en langermet T-skjorte, ikke pyjamasen han la seg i. Han forsøker å skjøn ne hva faren sier, den ukjente gaten, 72012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=10http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=10teppet som ligger sammen krøllet i fanget, men han klarer ikke å konsentrere seg om an net enn den inn hule følelsen i magen og susingen i ørene. «Det er ikke din skyld, kompis.» Farens stemme er høy og spruk ken. «Forstår du? Hvis du skal huske … en ting … da må du huske på at ingenting av det som skjedde, var din feil.» Han skif ter grep rundt rattet, klemmer så hardt at hendene blir hvite. Det er en svart flekk på skjor temansjetten. Lyden av latter når bort til dem; ungene henger i klatrestativet og kravler rundt på en mørban ket hengebro. «Hva har jeg gjort?» spør gutten. «Moren din og jeg, vi er veldig glad i deg. Mer enn noe.» Farens hender flytter seg rundt på rattet. Løft, klem. Løft, klem. Solskinnet tref fer skjortemansjetten, og gutten ser at flek ken ikke er svart likevel. Den er blod rød. Faren krøker seg sammen, skuldrene rister, men det kommer ingen lyd. Og så, med en tydelig anstrengelse, retter han seg opp igjen. «Gå og lek.» Gutten kik ker ut av vinduet, på den ukjente lekeplassen hvor de fremmede ungene løper rundt og hyler. «Hvor er jeg?» «Jeg kommer tilbake om noen timer.» «Lover du det?» Faren snur seg fortsatt ikke, men han løf ter øynene mot bak spei let og møter guttens blikk for første gang. Mun nen i speilbildet er stram, en rett linje, de bleke, blå øynene er faste og klare. «Det lover jeg,» sier han. Gutten blir bare sittende der. Pusten til faren blir rar. «Gå,» sier han, «lek.» 82012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=11http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=11Gutten sky ver seg bortover setet og går ut. Han går inn gjennom porten, og når han stopper for å se seg tilbake, er stasjonsvog nen borte. Ungene humper opp og ned og sklir nedover brannmannsstangen. Det virker som de har full kontroll. En av ungene kommer løpende bort og klasker til gutten på armen. «Du har’n!» breker han. Gutten leker sisten med de and re. Han klatrer på hengebroen og krabber gjen nom den gule plasttunellen, de største ungene dytter ham og han dytter tilbake så godt han kan. En klok ke ringer i byg ningen ved siden av, og ungene hopper ned fra lekeapparatene og forsvinner inn. Gutten klatrer ut av tunellen og blir stående på lekeplassen, alene. Det begynner å blåse, det døde løvet skraper som negler langs asfalten. Han vet ikke hva han skal gjøre, så han setter seg på en benk for å vente på faren. En sky legger seg foran sola. Han har ingen jak ke. Han sparker i løvet som ligger i en haug ved foten av ben ken. Flere skyer sam ler seg på himmelen. Han sitter så lenge at han får vondt i baken. Til slutt kommer en kvin ne med gråbrunt hår ut av dobbeltdøren. Hun går bort til ham, leg ger hendene på knærne. «Heisan.» Han stirrer ned i fanget. «Greit,» sier hun. «Ok.» Hun kik ker rundt på den forlatte lekeplassen, ut gjennom netting gjerdet, studerer de tomme parkeringsplassene langs fortauskanten. Hun sier: «Kan du si meg hvem du tilhører?»2012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=12http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=122012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=13http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=13NÅ2012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=14http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=142012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=15http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=15KAPITTEL 1 Mike lå i mørket med blik ket festet på babymonitoren på nattbordet. Han måtte opp om tre timer, men det var ikke lettere å få sove enn ellers. En spy flue sirk let rundt i soverommet med ujevne mellomrom, som for å forsik re seg om at han var kontinuerlig på vakt. Moren hans pleide å si at en spyflue i huset betydde at noe ondt holdt øye med fami lien – en av de få tingene han husket med hen ne. Han tok seg tid til å gå igjennom noen mindre morbide minner fra barndommen. De få bildene han hadde bevart, var ikke stort mer enn små sanselige glimt. Lukten av salvie-røkelse i kjøk kenet med de gule flisene. Moren som badet ham. At huden hen nes alltid var brun. Lukten hen nes, som kanel. De røde stripene på babymonitoren lyste opp. Det spraket litt. Eller var det Kat som hostet? Han skrudde ned lyden for ikke å vek ke Annabel, men hun flyttet seg under teppet og sa med hes stemme: «Det er en grunn til at de kal ler det babymonitor, kjære.» «Jeg vet det. Unnskyld. Jeg syntes jeg hørte noe.» «Hun er åtte år. Og mer moden enn noen av oss. Hvis hun trenger noe, kommer hun til å marsjere inn hit og si det.» Det var en gammel diskusjon, og An nabel hadde rett, derfor skrudde han av lyden og ble lig gende og stirre dystert på dingsen, men han fikk seg ikke til å slå den helt 132012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=16http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=16av. En liten plastgjenstand som rommet foreldrenes verste frykt. Kvelning. Sykdom. Inntrengere. Van lig vis hørte man bare støy el ler tilfeldige lyder fra andre frekvenser – noe i luf ten eller snufsingen til den forkjølede småtassen i nabohuset. Noen ganger hørte Mike stemmer oppi all spra kingen. Han kun ne sverge på at det var spøkelser i den jævla dingsen. Mum ling fra fortiden. Den var en port inn til den halvt bevisste hjer nen hans, og man kunne tolke hviskingen til gjenferdene som bodde i den, som man vil le. Men tenk om han skrudde den av, og så viste det seg at Kat virkelig treng te dem den ne natten? Hva om hun våk net, vettskremt og for virret etter et mareritt, plutselig lammet av spy fluens ondskap, og ble lig gende ubevegelig i mange timer, fanget alene med frykten sin? Hvordan velger man hvilken natt som skal være den første hvor man tar den risikoen? I de små timene var det som om all logikk og for nuft sovnet lenge før ham. Alt kun ne gå galt nå. Endelig begynte han å duppe av, men så tok spy fluen en ny loop rundt nattlyset, og sekundet etter blaf fet de røde strekene opp igjen på den lyd løse babymonitoren. Var det Kat som skrek? Han satte seg opp og gned seg i ansiktet. «Hun har det bra,» støn net Annabel. «Jeg vet det, jeg vet det.» Men han sto li kevel opp og subbet bortover gangen. Kat lå som slått ut, den ene tyn ne armen lå over en myk isbjørn, munnen var halvåpen. Det kastanjefargede håret rammet inn det alvorlige ansiktet. Hun hadde morens øyne og oppstopper nese og brede underleppe; både utseendet og den kvik ke væremåten gjorde at det av og til var 142012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=17http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=17vanskelig å si om Kat var en åtte år gammel utgave av Annabel eller om Annabel var en trettiseks år gammel utgave av Kat. Det eneste trek ket Kat hadde ar vet fra Mike, var i det minste lett å leg ge merke til – ett brunt øye, ett ravfarget. Det kaltes heterokromi. Og ingen visste hvor krøl lene kom fra. Mike bøyde seg over hen ne og lyttet etter pusten. Deretter satte han seg i gyngestolen i hjør net og så på datteren. Han følte et stikk av stolthet over barndommen han og Annabel hadde gitt hen ne, tryggheten som gjorde at hun sov så godt. «Kjære.» Annabel sto i døråpningen og skjøv det strie håret bort fra pannen. Hun hadde på seg en tanktop fra Gant og bok sershortsen hans, og hun så like bra ut i dem nå som under bryllupsreisen for ti år siden. «Kom og legg deg. Det er en stor dag for deg i morgen.» «Kommer om et øyeblikk.» Hun gikk bort til ham, de kysset hverandre uten en lyd, og så travet hun tilbake til sengen. Gyngestolens bevegelser var hypnotiserende, men tankene kretset hele tiden tilbake til neste dags uløste problemer. Etter en stund innså han at han ikke kom til å få sove, derfor gikk han på kjøk kenet og laget seg kaf fe. Da han satte seg i stolen igjen og drakk for nøyd fra kruset, tok han inn de blekgule veg gene, bataljonen av duk ker på hyllen, datteren som hvilte som en engel. Den eneste forstyrrelsen kom av og til fra den summende spy fluen, som hadde fulgt etter ham i gangen.2012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=18http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=18KAPITTEL 2 Kat skrenset gjennom kjøk kenet, hestehalen hang løst og skjevt. An nabel snudde seg fra omeletten i stekepannen og studerte fossen av krøl ler. «Det var faren din som laget den, ikke sant?» Kat stappet isbjør nen ned i ryggsek ken og klatret opp på en krakk ved siden av Mike. An nabel sleng te omeletten ned på Kats tallerken, før hun bøyde seg fram og ord net datterens hårstrikk med et par kjappe bevegelser. Hun slapp pannen ned i såpevan net i oppvask kummen, tørket opp lek kasjen under vasken med en halvmeter tørkerullpapir under foten før hun fortsatte med å lage mat pak ken til Kat, hun skar av skor pene på peanøttsmørbrødet – uten syltetøy. Mike slur pet i seg sin tredje kaf fekopp mens han studerte sin kone, og følte det som om han beveget seg i langsom kino. «Jeg skal fik se vasken i kveld,» sa han, og An nabel løftet en tommel. Han la merke til den pelskledde armen som stakk ut av datterens ryggsekk. «Kan jeg spørre hvorfor du tar med deg en isbjørn til skolen?» «Jeg har en oppgave i dag.» «Enda en oppgave? Går ikke du i tredje?» «Det er for de ekstraundervisningsgreiene et ter skoletid. Jeg skal snak ke om global oppvarming –» Annabel, sarkastisk: «Er det sant?» «– og dette er ikke en hvilken som helst isbjørn.» 162012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=19http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=19Mike hevet et øyenbryn. «Nei vel?» Kat trakk opp kosedyret fra ryggsek ken og holdt det fram på teatralsk vis. «Dette er ikke lenger min barndomsvenn Snøball. Dette … dette er Snøball, den siste og døende isbjørn.» Hun tok bril lene fra etuiet og satte dem på seg. Den runde, røde innfatningen gjorde at ansiktet hen nes ble alvorlig. Ikke at hun treng te ekstra hjelp til det. «Visste dere,» sa hun, «at isbjør nen antagelig kommer til å være utryddet når jeg blir vok sen?» «Ja,» sa Mike. «Fra den Al Gore-filmen. Med isbreer som smelter og isbjør ner som druk ner. Du gråt i to dager.» Annabel sa: «Spis omeletten din.» Kat pirket i kanten på den. Mike klemte hen ne forsiktig i nak ken. «Vil du at jeg skal følge deg til skolen i dag?» «Pappa, jeg er åtte år.» «Ja, du sier det.» Mike tok den solide mobilen sin opp fra lommen, og tryk ket «tilbakering». Etter litt ringing tok bank mannen den. «Hei, Mike Wingate igjen. Gikk overføringen greit?» «Bare et øyeblikk, Mr. Wingate.» Man nen tastet i bakgrunnen. Mens Kat og An nabel forhand let om hvor mange biter hun skulle spise, ventet Mike mens han trommet ner vøst med fing rene på ben ken. Han hadde brukt tretten år på å jobbe seg opp fra ekstrahjelp til snek ker til formann til kontraktør. Og nå var han på nippet til å forhandle fram sin første avtale som eiendomsutvik ler. Han hadde tatt et par magesårframkallende sjanser på å komme seg dit, pantsatt huset og tatt opp flere mindre lån for å kjøpe et område i en ubebygd canyon i utkanten av byen. Lost Hills, et område av San Fernando Valley førtifem kilometer nordvest for sentrum av Los Ange172012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=20http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=20les, hadde en rek ke fordeler, ikke minst at fast eiendom der bare var veldig dyrt, ikke sinnssykt dyrt. Mike hadde delt eiendommen opp i førti store biter, og bygd et lite samfunn med økohus som han uoppfinnsomt nok hadde døpt Green Valley. Ikke at han var noen knallhard økofrik, men Kat hadde vist interesse for miljøgreier fra hun var knøttliten, og han måtte innrømme at de futuristiske, data-genererte bildene av et Man hattan som var oversvømt fordi havnivået hadde steget, skremte vettet av ham. Delstatsmyndighetenes tilbud om grønne subsidier hadde gjort sitt til at husene ble solgt raskt, og pengene fra de sist solg te skulle overføres fra eiendomsmegleren den ne formiddagen. Den ne overføringen vil le befri ham fra banken – helt og endelig – etter tre og et halvt år, og betydde at de ikke lenger måtte sjek ke kontoen før de våget å spise på restaurant. Bank mannens åndedrett hveste over linjen. Tastingen avtok. «Fortsatt ingenting, Mr. Wingate.» Mike tak ket ham, klik ket av mobilen og tørket svetten fra pannen med håndbaken. Den lil le, masete stemmen var tilbake: Hva om noe gikk galt etter alt dette strevet? Han merket at An nabel så på ham, og han sa, «Jeg burde ikke ha kjøpt den teite bi len ennå.» Hun sa: «Hva skul le du da gjort? Gaffa-teipet girkassen på den gam le vrak haugen av en pickup? Det går bra. Pengene er der. Du har jobbet hardt. Skikkelig hardt. Det er lov å kose seg litt.» «Og jeg treng te i hvert fall ikke sløse bort åtte hundre spenn på en dress.» «Du skal fotograferes sammen med guver nøren, kjære. Vi kan ikke sende deg dit i fillete jeans. Dessuten kan du bruke den om igjen under prisutdelingen. Og det min ner 182012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=21http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=21meg på noe.» Hun knipset med fing rene. «Jeg må hente den hos skredderen i formiddag, etter skolen. Kat skal til skolelegen i dag. Kan du ta hen ne med når du kjører? Så møtes vi til lunsj her?» Det siste året hadde timeplanene deres blitt stadig mer kompliserte å koordinere. Da de skjønte at Kat klarte seg fint i tredje klasse, fant An nabel ut at det var på tide å vende tilbake til Northridge University og gjøre ferdig lærerstudiene. Privatskole var mulig, så lenge de strakk budsjettet av og til. Mike åpnet mobilen og sjek ket om han hadde gått glipp av en telefon med gode nyheter fra ban ken. Han masserte en muskelklump i nak ken. Stresset satt fortsatt i. «Jeg vet ikke hva som var i veien med den gam le blazeren min.» Kat sa: «Jeg tror ikke noen bruker skotskrutete jak ker lenger, pappa.» «Den er ikke skotskrutet. Den er mønstret.» Annabel nik ket til Kat og sa lyd løst: Skotskrutet. Mike måtte smi le. Han trakk pusten dypt. Prøvde å puste lenge ut. Pengene var allerede hos eiendomsmegleren. Hva kunne vel gå galt? Annabel gjorde seg ferdig med oppvasken, dro av seg ringene og smurte seg med hånd krem. Forlovelsesringen, med en ørliten blekgul diamant som han hadde spart to lønninger for å få råd til, skinte svakt. Han elsket den ringen, ak kurat som han elsket det koselige lille huset deres. Den amerikanske drømmen, i form av to soverom og hundre og førti kvadratmeter. Ja visst skulle det bli greit å få inn litt penger, men de hadde alltid vært takk nemlige for det de hadde, hadde alltid satt pris på hvor heldige de hadde vært. Annabel strakte seg etter hendene hans. «Kom hit, jeg har for mye håndkrem.» Lyset fra vinduet strømmet inn over 192012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=22http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=22skuldrene hennes, og øynene hennes ble gjennomsiktige av gjenskinnet fra den frostblå skjorten hun hadde på seg. Han løf tet mobilen, rammet henne inn med det in nebygde kameraet og tok et bilde. «Hva?» sa hun. «Håret ditt. Øynene dine.» Annabel rullet hendene sine i hans. «Herregud,» sa Kat. «Kyss nå, og bli ferdig med det.» Hans Ford F-450 sto i garasjen og glinset som en spyttpolert stridsvogn. Den fire tonn tunge pickupen slur pet så mye diesel at det veide opp for det miljøvenn lige Green Val leyprosjektet, men Mike kun ne ikke ak kurat frakte med seg utstyr til en byg geplass i en Prius. Pickupen var ekstravagant – ja, uansvarlig – men han måtte tilstå at da han kjørte den ut fra bilforhand leren dagen før, hadde han vært så glad at det ikke virket klokt. Kat hoppet inn i bak setet og stakk nesen ned i en bok, den van lige morgenprosedyren. Mike sving te ut fra innkjørselen, og pekte på den takmonterte tv-en og dvd-spil leren. «Ikke les. Sjekk ut tv-en. Den har tråd løse hodetelefoner. De stenger støyen ute.» Han kunne ikke noe for at han hørtes ut som brosjyren; han ble rent svimmel av lukten av ny bil. Hun satte på seg hodetelefonene, og klik ket rundt på kanalene. «Ja!» utbrøt hun, for høyt siden volumet var skrudd opp. «Hannah Montana.» Han feide gjen nom de stille forstadsgatene og tok ned solskjermen mens han tenkte på hvor ner vøs og spent han var på dagens fotografering med guver nøren. De passerte en gullsmedbutikk, og han så på alt det som glitret i vinduet, og tenkte at når pengene var overført, skulle han kanskje stik ke innom og kjøpe en overraskelse til An nabel. 202012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=23http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=23Da de nærmet seg kontoret til Dr. Obuchi, ble Kat mørk i ansiktet, og hun rev av seg hodetelefonene. «Ingen sprøyter,» sa hun. «Ingen sprøyter. Bare en sjekk. Ikke vær redd.» «Så lenge det ikke er noen nå ler, er jeg ikke redd.» Hun strakte fram en hånd med like stort alvor som en vok sen. «Avtale?» Mike snudde seg halv veis, og de tok hverandre i hendene. «Avtale.» «Jeg tror deg ikke,» sa hun. «Har jeg noensinne brutt et løf te til deg?» «Nei,» sa hun. «Men en gang må jo være den første.» «Så godt å vite at du har til lit til meg.» «Jeg er åtte år. Det er meningen at jeg skal være vanskelig.» Hun var stram rundt munnen resten av kjøreturen og helt inn på undersøkelsesrommet, hvor hun vred seg fram og tilbake på ben ken så papiret krøllet seg under hen ne mens Dr. Obuchi sjek ket reflek sene. Legen gjorde seg ferdig med undersøkelsen og studerte journalen til Kat. «Å. Hun har aldri fått den andre MMRvaksinen sin, Annabel ville at jeg skulle spre vaksinene utover.» Hun trakk i en lokk av det lange, svarte håret sitt. «Vi er sent ute med den.» Hun rotet i en skuff etter sprøyten. Øynene til Kat ble store. Kroppen stivnet på benken, og hun rettet et bønnfallende blikk mot faren. «Pappa, du sverget.» «Hun liker helst å forberede seg på sprøyter,» sa Mike. «Mentalt. Litt mer for varsel. Kan vi komme tilbake senere i uka?» «Det er september. Skolen har begynt. Du kan bare gjette deg til hvordan timeplanen min ser ut.» Dr. Obuchi mer212012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=24http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=24ket seg blik ket til Kat. Urok kelig. «Jeg har kanskje en åpning fredag morgen.» Mike klik ket frustrert med ten nene. Kat fulg te nøye med på ham. Han la hendene på de tyn ne knær ne til datteren. «Søte deg, jeg har stappfullt med møter på fredag, og mamma er på skolen. Det er den verste dagen min. La oss bare gjøre dette nå og få det overstått.» Kat ble rød i ansiktet. Dr. Obuchi sa: «Det er bare et lite stikk. Over før du aner det.» Kat rev blik ket vekk fra Mike og stirret i veg gen, pusten gikk fortere, og armen var nesten like blek som latekshansken som holdt rundt den. Dr. Obuchi tørket Kats biceps med litt alkohol og gjorde klar sprøyten. Mike fulg te med og ble mer og mer utilpass. Kat holdt ansiktet vendt mot veg gen. Idet stålspissen sen ket seg, strakte Mike ut en hånd og stanset forsiktig legen. «Jeg skal få det til på fredag.» Mike kjørte, jafset Juicy Fruit og prøvde å la være å sjek ke med bank mannen for fjerde gang den formiddagen. Da de nærmet seg Kats skole, rullet han ned vinduet og spyttet tyg gisen ut i vinden. «Pappa.» «Hva er det?» «Det er ikke bra for miljøet.» «Fordi en hvithodet ørn kan bli kvalt av den, lik som?» Kat skulte på ham. «Ok, greit,» sa han. «Jeg skal ikke spytte flere tyg giser ut av vinduet.» «Snøball, den siste og døende isbjørn, tak ker deg.» 222012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=25http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=25Han parkerte foran skolen, men hun ble bare sittende i bak setet og fing re med de tråd løse hodetelefonene i fanget. «Skal du få en slags premie for de grøn ne husene, eller?» spurte hun. «Fra guver nøren?» «Ja, jeg skal få en anerkjen nelse.» «Jeg vet at du bryr deg om naturen og sånt, men du er lik som ikke helt ordentlig opptatt av det, el ler? Hvorfor bygde du da de grøn ne husene?» «Vet du virkelig ikke det?» Han vred på bak spei let så han kunne se ansiktet hen nes. Hun ristet på hodet. Han sa: «Til deg.» Munnen hen nes åpnet seg litt, men så snudde hun seg bort og smilte for seg selv. Hun skjøv seg bortover setet og klatret ut, og selv da hun var midt ute på lekeplassen, kunne han se at hun fortsatt rødmet av glede. Han lot vinden blåse inn gjennom det nedrullete vinduet, og så på omgivelsene. Et par lærere var ute og holdt øye med lekeplassen. Foreldre sto i klynger mel lom parkerte bi ler, de avtalte lekestunder, koordinerte felleskjøring, plan la turer. Unger hoiet og løp og tak let hverandre på gresset. Det var et liv han alltid hadde drømt om, men knapt våget å tro at han vil le få oppleve. Men her var det. Han slo nummeret og løftet mobilen. Bank mannen hørtes en smule irritert ut. «Ja, Mr. Wingate. Jeg skulle ak kurat til å ringe. Jeg har den glede å fortelle deg at pengene ble overført ak kurat nå.» Et øyeblikk var Mike fullstendig målløs. Mobilen ble glatt i den svette hånden da han spurte om beløpet. Så ba han bank mannen gjenta det, bare for å forsik re seg om at det var virkelig. 232012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=26http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=26«Så nå er lånet nedbetalt, ikke sant?» sa Mike, selv om han visste at han hadde fått penger nok til å betale gjelden sin fem ganger. «Helt nedbetalt?» Det kom et snev av humor i man nens stemme. «Du er fri og frank, Mr. Wingate.» Mike fikk en klump i halsen, så han tak ket bank mannen og la på. Han lot hodet syn ke ned i hånden, og ble sittende og puste en stund mens han bekymret seg for at han kom til å gå fra forstanden midt på parkeringsplassen til Lost Hills bar neskole. Det var på grunn av pengene, selvsagt, men det var også mye mer enn det. Det var lettelse og stolthet, vissheten om at han hadde tatt en sjanse og lagt nesten fire år med ustanselig arbeid i det, og nå treng te hans kone og datter aldri mer bekymre seg for ikke å ha tak over hodet eller mat i kjøleskapet, eller ubetalte reg ninger på skrivebordet. På den andre siden av lekeplassen så han Kat, bildet var oppdelt av rutene i netting gjerdet, hun hadde klatret opp i en brannmannsstang og dun ket en knyttneve i den tverrliggende stangen øverst. Synet av hen ne ga ham et stikk i hjertet. Hen nes tryg ge lille verden, som besto av små utfordringer, åpne horisonter og uendelig mye omsorg. Han ville komme for sent på jobben, men han ble sittende og se på hen ne leke.2012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=27http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=27Utdrag fra boken Du har nå lest de første sidene av denne boken. Vi håper du likte den, og ønsker du å lese mer kan boken kjøpes i bokhandel, bestilles i en nettbokhandel eller via våre nettsider. God lesning!2012-01-18T13:45:18+01:00http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=28http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/VigmostadBjorke/Duerneste/?Page=28«Førsteklasses thriller» Library Journal Mike Wingate har hatt en tøff oppvekst. Han ble forlatt av foreldrene på lekeplassen som fireåring og plassert i fosterhjem. Han har knapt noen minner om familien. Men nå, som voksen, lever han det livet han har drømt om. Han er lykkelig gift, og de har en åtteårig datter. Han har sitt eget firma, og han er i ferd med å sluttføre et stort miljøprosjekt som vil sikre fremtiden for den lille familien. Da blir han innhentet av en fortid han ikke kjenner noe til. Han blir truet av ukjente, og han får ingen hjelp av politiet. Hans eneste utvei er å kontakte Shep, som han delte fosterfamilie med. Shep er hans beste venn, men også en farlig person. Truslene mot Mike og familien øker og blir farligere. Den eneste beskjeden han får, er at «du er neste». Oversatt av Kurt Hanssen ISBN 978-82-419-0739-52012-01-18T13:45:18+01:00